Ikke et ansvarlig tilbud, sier København kommune. Men «Gaderummet» redder ungdommene ingen kan hjelpe.

GATEROMMET: Folk sover der de finner en plass, men det er plass til alle.

GATEROMMET: Folk sover der de finner en plass, men det er plass til alle.
Foto: Pelle Rink

LUKTEN ER like sterk innenfor som ute på trappen, tilført en god porsjon søtlig røyk. Bakgården ser ut som et stort loppemarked. Lokalene er om mulig enda mer rotete. Veggene er overskrevet og kjøkkenet ligner et bombenedslag.
VINNERE: - Guttene har vunnet alt av fotballturneringer, forteller daglig leder Kalle Birch-Madsen.

VINNERE: - Guttene har vunnet alt av fotballturneringer, forteller daglig leder Kalle Birch-Madsen.
Foto: Tage Wester

FASTBOENDE: Det bor til enhver tid 20-25 ungdommer på stedet. Bildet er fra de gamle lokalene.

FASTBOENDE: Det bor til enhver tid 20-25 ungdommer på stedet. Bildet er fra de gamle lokalene.
Foto: Pelle Rink

OKKUPERT: Etter at de ansatte på stedet ble sagt opp reagerte beboerne med å erklære Gaterommet for okkupert.

OKKUPERT: Etter at de ansatte på stedet ble sagt opp reagerte beboerne med å erklære Gaterommet for okkupert.
Foto: Tage Wester

HASJ SOM SELVMEDISINERING: Bare lettere stoffer er godtatt på Gaterommet.

HASJ SOM SELVMEDISINERING: Bare lettere stoffer er godtatt på Gaterommet.
Foto: Tage Wester

ROT: Et av de seks kravene fra kommunen var at bakgården skulle ryddes

ROT: Et av de seks kravene fra kommunen var at bakgården skulle ryddes
Foto: Tage Wester

OGSÅ FRITIDSKLUBB: 100-150 unge bruker Gaterommet som døgnåpent tilholdssted

OGSÅ FRITIDSKLUBB: 100-150 unge bruker Gaterommet som døgnåpent tilholdssted
Foto: Tage Wester

GATEKAMP: På veggene er det bilder fra gateopptøyene i Paris og København

GATEKAMP: På veggene er det bilder fra gateopptøyene i Paris og København
Foto: Tage Wester

SEREMONI: På den seremoni-tunge åpningen av de nye lokalene kom flere høytstående representanter fra København kommune.

SEREMONI: På den seremoni-tunge åpningen av de nye lokalene kom flere høytstående representanter fra København kommune.
Foto: Pelle Rink

ILDSJEL: Psykolog og daglig leder, Kalle Birch-Madsen skiller ikke mellom jobb og fritid. Han tilbringer stort sett all sin tid i Gaterommet.

ILDSJEL: Psykolog og daglig leder, Kalle Birch-Madsen skiller ikke mellom jobb og fritid. Han tilbringer stort sett all sin tid i Gaterommet.
Foto: Pelle Rink



Overalt i lokalet er folk i aktivitet, og ved første øyekast ligner stedet en sliten fritidsklubb i kommunal regi.

Jeg har en avtale med lederen for Københavninstitusjonen Gaterommet
– Var det i dag vi skulle møtes, svarer en overrasket Kalle Birch-Madsen, som er psykolog og leder for institusjonen.

– Du skjønner, jeg har blitt sagt opp av kommunen og har ikke sovet på to dager. Kan vi møtes i morgen heller?

I 1983 startet Birch-Madsen behandlingspraksisen Regnbuen som et frivillig arbeid for utsatte unge. I 1996 utvidet han dette til å bli Gaterommet, et være- og bosted med adresse på Nørrebro, ikke langt unna Ungdomshuset i København. Her har 20-25 mennesker til enhver tid hatt sitt hjem. Noen er fortsatt tenåringer, andre er i tredveårene.

Felles for alle er at de har problemer. Vidt forskjellige fra menneske til menneske, men store hver for seg: psykiske problemer i kombinasjon med stoffmisbruk, kriminalitet, alkoholmisbruk, ødelagt barndom, manglende fremtid, boligløshet, pengemangel.

– Hadde det ikke vært for Gaterommet hadde jeg endt opp som heroinmisbruker, forteller Matshakorn (30), som opprinnelig kommer fra Thailand.

Jeg har blitt sittende, fascinert av dette stedet som ved andre øyekast skiller seg mye fra en vanlig fritidsklubb. Hasjrøyken ligger tjukt i lokalet, det står svære vannpiper på bordene, og på veggene henger det avisutklipp om gateopptøyene i Paris og København.

– På grunn av rusmisbruket mitt bodde jeg flere år på Gaterommet og fikk gå i terapi her, fortsetter Matshakorn.

Nå har han egen leilighet i København og er på god vei til å bli hjelpepleier. Det er ikke uvanlig at tidligere beboere kommer tilbake for å hjelpe til. Stedet er ikke som andre behandlingsinstitusjoner hvor man skiller skarpt mellom brukere og behandlere.

«IKKE AKSEPTABELT som bosted», konkluderte en evalueringsrapport utført for København kommune i 2002. Samtidig erkjente man at stedet ga verdifull hjelp til «dem med en problemfylt tilværelse som ikke har et sted å være».

Den gang valgte kommunen likevel å videreføre samarbeidet. Og 17. mai 2005 kunne brukerne flytte inn i større lokaler. På den seremoni-tunge åpningen kom flere høytstående representanter fra København kommune.

I dag er det partiet som stod brask og bram med Ungdomshuset, Enhedslisten, som med dramatiske konsekvenser har trukket støtten til behandlingstilbudet.

Nå er alle de faste ansatte oppsagt, og kommunen vil endre det liberale opplegget fullstendig.

– GUTTENE HAR vunnet alt av fotballturneringer, forteller en synlig stolt Birch-Madsen når jeg treffer ham dagen etter. Det er ingen overdrivelse, minst en hyllemeter på kontoret hans er satt av til pokaler. Han poengterer samtidig at arbeidet med Gaterommet har vært en kulturkamp:

–  Det har vært hardt å få kanalisert støtte til de marginaliserte unge som vanligvis omtales som bomser, narkomane eller hasjomane, forteller han.

Han mener allikevel de har klart å bygge opp Gaterommet som et «sosial-psykologisk frirom», hvor mange som ikke får hjelp andre steder klarer å komme seg på beina.

– De fleste i målgruppen vår oppfyller ikke kravene til regulære behandlingstilbud, og faktisk også innenfor alternative tilbud blir de en restgruppe som ikke klarer å tilpasse seg, forklarer han.

Men Gaterommet rommer alt. Det er siste sted for dem som har prøvd alle andre steder. Det er åpent døgnet rundt uten kontroll eller registrering av dem som kommer. Kun en forventning om at brukerne på en eller annen måte kan få det til å fungere tross alt. Og det har vist seg at det kan de faktisk.

–  Min opplevelse er at det går bedre for beboere og brukere i fire av fem tilfeller, sier Birch-Madsen. Han baserer seg ikke på konkrete undersøkelser, men viser til at også eksterne evalueringsrapporter, som den fra 2002, er svært positive til resultatene av arbeidet.

DET BANKER på. Det er en beboer som vil låne penger. Birch-Madsen drar frem en slunken lommebok og stikker en hundrelapp til gutten som forsvinner med det samme.

– Man kan ikke drikke seg til kjærlighet, roper han etter gutten.

– Dere aksepterer slagsmål, rus og utagerende psykoser. Hvorfor?

Birch-Madsen avfeier spørsmålet og sier det er stilt på gale premisser. Han forklarer:

–  Det er mange steder i samfunnet hvor man slåss og røyker hasj. Gaterommet er til for en gruppe som ikke passer inn noe annet sted, og som ikke fungerer bra nok til å få institusjons-plass. Unge som enten skyr enhver kontakt med hjelpeapparatet, eller som allerede har 15-20 saksbehandlere, psykiatere og arbeidsformidlere. Felles er at de alle har store konflikter med systemet. Slike grupper unge skaper mye bekymring, og løsningen blir ofte å skjære dem vekk. I etterkant er det ingen som kan forstå hvorfor slike grupper dukker opp igjen på neste gatehjørne, sier en oppgitt Birch-Madsen.

Han ønsker å svare på noe av kritikken rundt den åpenlyse hasjbruken:

–  Sammenlignet med andre steder tar konflikter rundt vold og narkotika ikke mye plass her. Vi hadde tidligere et eget «amok-rom» om noen skulle bli psykotiske, og for dem som nektet å slutte med tyngre stoffer, men rommet ble aldri brukt.

– Men hva med dem som vil slutte med rus, blir ikke det urimelig vanskelig om man bor her?

–  Om man ikke klarer å slutte i et rusfylt miljø, vil man ikke klare det andre steder heller. Det vil alltid være fristelser ute i samfunnet, poengterer han.

Jeg nikker, det er tross alt Danmark vi snakker om.

NORSKE OLE (20) har nettopp flyttet tilbake til Gaterommet etter å ha bodd der i tre måneder tidligere. Han omtaler seg selv som en «asfalt-cowboy» som tidligere i år måtte til Norge for å sone en mindre fengselsstraff. Han er glad for å være tilbake:

– Dette er et trygt miljø hvor det går an å snakke med folk. Om man gjør noe feil blir det tatt opp med en gang, på en ok måte, forteller han.

- Det fine med stedet er at det alltid er åpent, så jeg slipper å sove på gata. Dessuten kan jeg bo her gratis og jobbe svart ved siden av.

BIRCH-MADSEN blir rødglødende når han sammenligner filosofien på Gaterommet med det offentlige behandlingsapparatet:

–  Vi når frem til en gruppe unge som faller ut alle andre steder nettopp fordi vi ikke stiller krav. Selv om ikke alle er i stand til å nyttigjøre seg behandling med en gang får de det allikevel bedre av å delta i et slikt terapeutisk miljø.

I tradisjonell behandling skiller man mennesker fra hverandre, og da mister man de viktigste sosiale ressursene som finnes, nemlig det menneskelige samarbeidet og behovet for å gi omsorg til andre, sier han.

Det er nettopp slike prosesser Birch-Madsen er opptatt av å skape:

–  Vi tilrettelegger så de unge kan utvikle en felles kultur hvor man hjelper hverandre, kjemper de riktige kampene og skaper et bedre liv. I et slikt sosialt fellesskap er det helt andre egenskaper og forhold som utvikler seg. Vi gjør terapi til en kollektiv prosess, slår han fast.

SELV SKJELNER han ikke mellom arbeid og fritid. Dagene fylles av personlige samtaler, møter med sosialrådgivere, psykiatriske avdelinger og arbeidsformidlinger. Og selvfølgelig administrasjon av Gaterommet.

– Det er sagt om deg at du følger hver enkelt tilfelle helt til dørs?

– Det betyr at jeg ikke gir opp noen!

10. MAI 2007 skriver det radikale partiet Enhedslisten, som innehar posten som sosialborgermester for København, på sin hjemmeside:

«Gaterommet var desverre ikke et ansvarlig tilbud likevel. Særlig på grunn av det manglende samarbeidet med psykiatrien. Derfor har vi i Sosialutvalget bedt om at tilbudet videreføres i en annen form, gjerne med samme type pedagogikk.»

Uken før har et enstemmig Sosialutvalg for København kommune bestemt seg for å «omorganisere» driften av Gaterommet.

Kommunen formulerer seks krav til Gaterommet, blant annet at rotet i bakgården skal ryddes opp. En mer alvorlig anklage handler om at brukere har blitt nektet å ta antipsykotisk medisin.

- Hovedparten av våre brukere vil ikke kunne leve opp til de kravene kommunen stiller. Det er jo derfor de er her i utgangspunktet. Til gjengjeld kan de det når de kommer ut herfra igjen, svarer Birch-Madsen.

Situasjonen er fastlåst, i juni ble alle kommunalt ansatte sagt opp med umiddelbar virkning.

Beboerne svarte med å erklære Gaterommet for okkupert.

Birch-Madsen og de andre oppsagte fortsetter nå sitt arbeid uten lønn, mens de «venter på at sosialutvalget skal komme til fornuft».

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på mail.
 

FAKTA

Institusjonen Gaterommet:

  • Gaterommet har eksistert i sin nåværende form med beboere og faste brukere siden 1996. I dag er senteret lokalisert i Rådmandsgade 60, på ytre Nørrebro, ikke langt unna Ungdomshuset.

  • Stedet har tilknyttet to faste psykologer, flere psykologstudenter, sosionom og en gruppe frivillige.

  • Det bor til en hver tid 20-25 unge på stedet som blir fra noen dager til flere år. 100-150 andre unge bruker Gaterommet som døgnåpent tilholdssted. Omkring 40 andre unge kommer til rådgivning, terapi eller kroppsbehandling.

  • Behandlingsformene som tilbys er sosionomhjelp, samtale med psykolog, kroppsterapi og rådgivningssamtaler.

  • Beskrives som et «sosialpsykologisk fristed for unge». Har ingen regler og døren er aldri låst. Man forsøker å unngå harde stoffer i miljøet.

  • Nylig har alle de fast ansatte blitt sagt opp av kommunen i påvente av en «omorganisering» av stedet.

  • Oppdater, vis skjulte eller sorter:

    Kommentarer (99)

    189
    anbefalinger
     

    Tellus(tellus35) sa 05.07.2007 kl. 13:10:

    De som ikke innordner seg eller sleiker rompa til politikerne.

    Finnes det en konto man kan sette penger innpå slik at man kan støtte slike

    ildsjeler. Og sette mennesker i en bås er ikke alltid den rette måten. Det går

    for de fleste, men når du ikke er et A4 menneske faller du igjennom systemet

    og med dette "rommet" har han klart og samle de rammeløse. Og så er det kroken

    på døra siden det ikke er pent nok eller ryddig nok i politikernes øyne.

    Alt de trenger å se på er hvem som blir reddet fra rusmisbruket og får

    stien sin ren etter et opphold der. Det kan ta år og bli frisk, men det er vist

    ikke godt nok i dagens "Ramme" samfunn. Vi i Norge er ennå værre Desverre!

    57
    anbefalinger
     

    Kontroller kontrollørene... sa 05.07.2007 kl. 13:41:

    konto 0000766399

    Dersom du ikke bare skriver fagre ord:

    Kontakt:

    Kalle Birck-Madsen, psykolog.Gaderummet

    Rådmandsgade 60

    2200 København N.

    Tlf:3537 4735.

    Tlf kontor: 3581 5555

    Fax.:3537 4736.

    E-mail:info@gaderummet.dk

    Midler til ungearbejde modtages hjertens gerne på BG-Bank giro reg.0274, konto 0000766399

    15
    anbefalinger
     

    Kontroller kontrollørene... sa 05.07.2007 kl. 13:48:

    RE: konto 0000766399
     
    RE: De som ikke innordner seg eller sleiker rompa til politikerne.
    85
    anbefalinger
     

    Blomzzt sa 05.07.2007 kl. 13:11:

    Kan vi ikke la dem få være dem de er???

    Hvorfor kutte ett tilbud som hjelper? Har det statlige vist at de kan fremskape bedre resultater??? Det å tvinge noen til å få orden på livet er håpløst... og ja, mulig de lever litt shabby og ja, mulig de røyker hasj, men om minst 5 av 10 kommer seg ut av dritten, er det ikke da verdt det???

    Skal vi som sitter utenfor og som ikke har peiling på hvordan de har det, bestemme dems skjebne og utvei??? Man kan ikke tvinge mennesker... Vi er alle født med fri vilje...

    30
    anbefalinger
     

    orfeus(orf3us) sa 05.07.2007 kl. 13:30:

    RE: Kan vi ikke la dem få være dem de er???

    De fleste av oss er foedt med fri vilje, selv om myndigheter gjoer alt hva de kan for aa overbevise oss om det motsatte.

    La folk vaere i fred, og hold orden i egen hage, ikke i naboens.

     
    RE: Kan vi ikke la dem få være dem de er???
    23
    anbefalinger
     

    orfeus(orf3us) sa 05.07.2007 kl. 13:46:

    Moral, moral, moral

    Naar ingenting annet virker, saa er det ikke arbeidsmoral det handler om, men aa gjoere livet best mulig levelig for alle. Det gaar ikke ut over oss andre om noen lever annerledes enn oss selv. Det er derimot en bekreftelse paa at alle har en plass, ogsaa de som snylter paa andre. Jeg faar ikke vondt i pengepungen av at noen doper seg og ikke gaar paa jobb. Gjoer du?

     
    RE: Moral, moral, moral
    24
    anbefalinger
     

    KTK(dugong) sa 05.07.2007 kl. 17:33:

    RE: RE: Moral, moral, moral

    Tror du at du og "alle narkomane" har hatt de samme forutsetninger for å lykkes i livet? Det er ikke alle som har fått oppveksten og livet sitt servert på et sølvfat. En gang sitter du kanskje fast i grøten selv, på en eller annen måte. Skal vi da la deg råtne der og si: "det var din egen dumhet"?

    "Before you judge a man, walk a mile in his shoes"

     
    RE: RE: RE: Moral, moral, moral
     
    RE: RE: RE: Moral, moral, moral
     
    RE: RE: RE: Moral, moral, moral
     
    RE: RE: RE: RE: Moral, moral, moral
     
    RE: RE: RE: RE: RE: Moral, moral, moral
    12
    anbefalinger
     

    lm sa 05.07.2007 kl. 17:30:

    RE: RE: Moral, moral, moral

    hmm,du kommer til å møte deg selv i døra en dag n00b

     
    RE: RE: RE: Moral, moral, moral
     
    RE: RE: RE: RE: Moral, moral, moral
     
    RE: RE: Moral, moral, moral
     
    RE: RE: RE: Moral, moral, moral
     
    RE: RE: RE: RE: Moral, moral, moral
     
    RE: RE: RE: Moral, moral, moral
     
    RE: RE: Moral, moral, moral
     
    RE: RE: Moral, moral, moral
     
    RE: RE: RE: Moral, moral, moral
     
    RE: RE: RE: RE: Moral, moral, moral
     
    RE: RE: RE: RE: RE: Moral, moral, moral
    69
    anbefalinger
     

    espen(azpect) sa 05.07.2007 kl. 13:47:

    en føkkings skam..

    Hadde vært et ekstremt bra tilbud for mange jeg har møtt!

    Kunne døladitt-Norge tenkt seg å i det hele tatt prøvd ut et slikt alternativ? Tvilsomt, men hadde det passa bra inn i rød-teip Oslo?

    Helt klart!

    Har endel kompiser og veninner opp igjennom åra , som på hver sin kant av samfunnene og demografien, har kommet på kant med vi erkjenner som "samfunnet".

    Problemet med dette er gjerne at det er normert,boksa,definert og strukturert på en måte som noen mennsker ikke klarer å forholde seg til.

    Én av disse, spesiellt, har blitt satt så utafor av det sosialsystemet som har prøvd å oppdra han i 20 år, at når han ble hivi ut av sin stemor (hører jeg en askepott-klisjé?) bodde på gata i 7 måneder , uten et sted å dra til (fordi han var 17 kom han ikke inn på nød-hjelp, fordi foreldra ikke underskrev fikk han ikke sos. stønad osv....).

    Jeg blei med et par dager for å se hvordan dette var, og det finnes fler enn dere aner under "lovlig alder" og i andre posisjoner som gjør at de ikke får eller kvalifiserer til , visse typer "sosiale støttemidler".

    Og når disse i tillegg møtes med inkompetanse, ren motstand, "Besserwisser"-holdninger eller andre typisk norske standpunkt ,hva hjemløse og dårlig stilte angår, så blir det jævlig vanskelig (unnskyld fransken)for disse folka å akseptere at dette systemet liksom skal hjelpe til!!

    For det er veldig sjelden at dette oppfattes som hjelp , og er ikke det litt av poenget?

    At PERSONEN som sitter i stolen ovenfor skal re-intgreres i sitt eget samfunn med en følelse av likeverd og aksept?

    Dette er hva Gaderummet representerer .. en trygg plass der man kan ta tiden til hjelp for å akseptere andre mennesker, å komme inn i rutiner og tankeganger , å lære seg det samfunnet har døpt "konformitet" - noe som ikke kommer naturlig for alle!

     
    RE: en føkkings skam..
    68
    anbefalinger
     

    Captain sa 05.07.2007 kl. 13:28:

    Forundrer meg ikke

    Jeg jobbet selv i en rusinstitusjon en stund, og ble temmelig sjokkert over alt det stivbente byråkratiet, og all den urimelige, pirkete oppdragervirksomheten, som liksom var der for å holde orden i huset. Det forundrer meg derfor ikke at løsningen i artikkelen fungerer bedre. Det er vanskelig å være medmenneske når man samtidig blir satt til å sette grenser for mennesker på en måte som tilsier at de er femåringer, når de egentlig er godt voksne, men ofte plaget av store psykiske lidelser, i tillegg til rusavhengigheten.

    Denne løsningen er sikkert langt fra perfekt, men et perfekt behandlingsopplegg er helt umulig å lage uansett. Til det er folk både på behandler og klientsiden alt for psykologisk sammensatte og forskjellige. Et hvert tiltak som beviselig har overveiende positiv effekt bør likevel beskyttes. Det er ikke noe annet alternativ.

    22
    anbefalinger
     

    RunBoyRun sa 05.07.2007 kl. 13:34:

    RE: Forundrer meg ikke

    Helt enig.

    Poenget må være om man kan dokumentere at det hjelper brukerne og om brukerne er fornøyde med tilbudet.

    Det går ikke ann å spørre politikere, politi eller en ansatt i et konkurrerende tiltak. Da får man et negativt svar- det sier seg selv.

    11
    anbefalinger
     

    KTK(dugong) sa 05.07.2007 kl. 17:36:

    RE: Forundrer meg ikke

    Flott innlegg. Helt enig. Byråkratiet biter seg selv i ræva, gang på gang.

    Aye, Captain!

    35
    anbefalinger
     

    Eks Narkoman sa 05.07.2007 kl. 14:33:

    Narkotika politikken er en offentlig form for selvskading.

    Hasj burse bli total-legalisert i Norge på samme linje som alkohol, og andre stoffer burde avkrimminaliseres. Grunnen til dette er at forbudet funker som offentlig selvskading. Det bidrar bare til at de med problemer i samfunnet, blir et større problem enn de burde ha vært.

    Tenk deg ''Nils'' som er tung rusmisbruker må ha et halvt gram heroin, 3 gram hasj, halvt gram amfetamin, om dagen. I tillegg røyker han to pakker om dagen. Denne vanen koster han nesten 40.000 kroner i måneden, Pengene han får inn er 5200 kroner foruten bolig i måneden fra sosialen. Hvordan tror dere han får pengene sine??? Jo han må gjøre kriminelle handlinger. Dette fører til at han må stjele, Rane, lure, tigge og gjøre diverse innbrudd. På toppen av det heile har han et par folk som er ute etter knærene hans, fordi han ikke kan betale den gjelda han har på 50.000 kroner, Denne langern er like desperat, fordi han også har noen som er etter hans knær. Noen ganger i blandt blir han arrestert, og mister stoffet som han har stresset livet av seg for og få tak i, og på toppen av det heile så skal han betale bot for dette.

    Hvis Narkotika hadde blitt avkrimminalisert hadde narkotikaen blitt så pass billig 10.000 kroner mnd, at han ville gjort mindre gale ting, for og få stoff.

    Han hadde sluppet og bli diskriminert av politiet, og de såkalte ''feilfrie'' folkene i samfunnet. Jeg er ikke for at dopet skal flyte i samfunnet, men slik som forbudet fungerer i dag, så er det mer til skade, enn nytte. Fokuset burde heller gå på og lære de narkomane og ruse seg riktig, slik at vi unngår unødvendige dødsfall.

    Noen ganger nytter det ikke og slutte for en narkoman, men du kan lære han og leve med problemet på en bedre måte. Hvis du får han til og skjære ned på bruken, eller omlegge rusvanene, slik at de blir mer tilpasset omgivelsene de lever i. Vil dette være til samfunnets beste.

    15
    anbefalinger
     

    Krf politiker sa 05.07.2007 kl. 14:40:

    RE: Narkotika politikken er en offentlig form for selvskading.

    Utgiftene hadde blitt mindre, og politiet kunne endelig bruke resursene på de ting som faktisk er viktig i samfunnet. Dessuten hadde vi fått plass i fengslene til de som faktisk burde være der. Krimminaliteten hadde gått ned, fordi de narkomane hadde fått mer muligheter til og få hjulene til og gå rundt.

     
    RE: Narkotika politikken er en offentlig form for selvskading.
     
    RE: Narkotika politikken er en offentlig form for selvskading.
    10
    anbefalinger
     

    Har ikke noe og leve for. sa 05.07.2007 kl. 17:11:

    Politiet har hovedskylda for at jeg er ufør i dag :(

    Jeg ble tatt med stoff for 200.000 kroner, og ble arrestert.

    Problemet med dette var at jeg hadde lånt stoffet av en dealer, for og få solgt det ut til en håndfull kunder. Dette førte til at jeg mistet stoffet, og da skylte jeg dealeren 200.000 kroner. Etter og ha vært slave for han i 4 mnd etter arrestasjonen, kom han plutselig en dag opp med en spikerpistol, og ville ha resten av pengene. Jeg hadde ikke sjangs til og betale, så da tok han og to andre personer tak i meg, og skøyt spikre ned i kneskollene, albuene, og to spikre i skrittet.

    Smertene jeg lever med i dag er ubeskrivelige, og jeg har tengt på og ta livet av den dealeren, og ta mitt eget liv etterpå i det siste.

     
    RE: Politiet har hovedskylda for at jeg er ufør i dag :(
     
    RE: RE: Gerda's 46 innlegg.
     
    RE: Politiet har hovedskylda for at jeg er ufør i dag :(
     
    RE: Politiet har hovedskylda for at jeg er ufør i dag :(
     
    RE: RE: Politiet har hovedskylda for at jeg er ufør i dag :(
    Denne debatten er automatisk stengt for nye innlegg etter 48 timer.